I gjennomsnitt blir vi utsatt for 3000 reklameinntrykk daglig. Produsentene satser store deler av budsjettene sine på markedsføring for å vinne våre hjerter og lommebøker. Tine meiererier brukte I fjor 827 millioner på å fortelle oss at vi må ha det- bare må ha det, og Nike opererer med reklamebudsjetter som overgår det noe land i verden bruker på utdanning. Vi kjøper mer og mer for hvert år, men hva gjør egentlig denne kjøpefesten med våre hoder og hvorfor er det så vanskelig å ikke la seg friste?

- Å handle og å shoppe er ikke lenger ensbetydende. Shopping har blitt en hobby for mange, og for unge mennesker mellom 18 og 24 år er shopping blitt fritidssyssel nummer 1. (I OECD-landene vel og merke…) En vare er ikke lenger en vare. Reklamen forteller oss at produktene vi kjøper kan gi oss egenskaper, selvtillitt og en etterlengtet identitet, og ved å kontinuerlig forsøke å kjøpe verdier vi ikke finner i oss selv, står vi kanskje på kanten av dyp åndelig tomhet…

• At Michael Jordans honorar fra Nike tilsvarer den samlede årslønna til 10 000 av de kvinnelige arbeiderne som syr Nikes sko?
• Nordmenn kjøper for 50% mer enn det vi gjorde i 1990.
• Norske barn har i gjennomsnitt 617 leker på barnerommet
• Ta beina fatt! Omtrent halvparten av alle bilturer vi foretar oss er på under 3 km.
• 840 millioner mennesker sulter hver dag . Mange av de som sulter bor i land som produserer nok, men eksporterer vekk det meste av maten.
• Prisen for å innføre de nødvendige tiltakene for å unngå en klimakrise nå, er én prosent av verdens bruttonasjonalprodukt, 2 200 milliarder kroner. Denne summen tilsvarer beløpet som brukes på reklame i verden hvert år.