Intervju om overforbruk - Erling Dokk Holm
 
Hva handler overforbruk egentlig om?
- tja, det er vel kanskje ikke noe er alle enige om. En måte å se det på er
å tenke at et forbruksmønster som overskrider klodens bærekraft er
overforbruk, altså at de miljømessige konsekvensene er tunge. En annen måte
å forstå begrepet på er normativt, altså at det er en påstand om at mye
forbruk er en dårlig handling, og at den som forbruker mer enn han trenger
praktiserer overforbruk. Men dette er komplisert, hvem kan egentlig si hva
som er riktig forbruksnivå? Åpenbart så er det slik at den som forbruker
mye, også skaper mye, i form av arbeidsplasser og inntekter. Hvis alle
senket forbruket sitt drastisk ville de ha en rekke konsekvenser for
arbeidsplassene.
 
 
Hva søker vi i shopping?
- Folk er forskjellige og finner nok ulike gleder i shopping, men selve
begrepet "shopping" refererer ikke kun til handlingen, men til det å drive
rundt og tenke over ha man kan ha lyst til, til å leve seg inn i varene og
deres potensial som sosiale og kulturelle redskaper. Sagt på en annen måte:
hva skal til produktene og tjenestene føre til , hva kan de brukes til i en
større sammenheng. Shopping er derfor en beskeftigelse, en hobby, en type
virksomhet som man driver med ut fra lyst.
 
 
Hva er vår tids overforbruk et symptom på?
Tja, gitt at man er enig i at overforbruk er et meningsfullt begrep, så vil
nok en tolkning være at et stort forbruk uttrykker at mange mennesker har
mye penger. Høyt forbruk er mest av alt avhengig av dette, og det er jo
ganske banalt. Men sett fra et annet perspektiv så er høyt forbruk også
uttrykk for at vi lever i et samfunn der ting og tjenester tillegges mening
langt ut over funksjonaliteten  i seg selv. Hvis ingen syntes du var tøff
når du kjørte rundt i en svært firehjulsdrevet bil, så ville de hatt mye
lavere salgstall enn de har. Status er selvsagt en viktig motivasjon bak
svært mye forbruk og slik har det vært i vår kultur svært lenge. Det høye
forbruket er også et tegn på at de klassiske dygdene som sparing og
nøysomhet ikke lenger er så viktige. Dette var kjerneverdier i gårsdagens
samfunn der et iøynefallende forbruk blant mange ble sett på som moralsk
lavverdig. I dag er det i større grad slik at et høyt synlig forbruk gir
folk en følelse av å være verdt noe. Din lykke måles ikke sjelden i hva du
eier.
 
OM HANDLING I FHT OVERFORBRUK
Hvilke gledelige tendenser ser du i forhold til folks forbruk?
- Forbruk er i seg selv neppe noe annet enn en refleks av samfunnets
oveordnete verdisystem, eller det som kan kalles ideologi. Det at svært
mange mennesker ønsker å kjøpe produkter som er produsert på en mer
miljøvennlig måte og som også gir fattige produsenter bedre vilkår tyder på
at det er en bevegelse på vei, en bevegelse mot mer ansvar for andre og for
jordkloden.
 
Hva skal til for å få folk til å endre holdninger og handlinger fra absurd
overforbruk til nøkternt og globalt holdbart forbruk?
- Hvis folk skal endre forbruksmønster så synes jeg at det må være en del av
en politisk endring. At du og jeg skal bidra gjennom våre holdninger er
fint, men at vi hver gang vi går på Rimi må ta moralske valg synes jeg er
galt. Det må være slik at matvaredisken ikke inneholder produkter som
produsert gjennom grov utbytting av mennesker og jordsmonn. Hvis
forbruksmønsteret skal bli bedre må det fattes politiske vedtak, også på
globalt nivå. Vi kan ende opp  med en beinhard moralisering som ikke fører
noen vei, hvis du og jeg skal skule ondt på folk som ikke handler økologiske
varer.
 
 
OM DEG
Hva kan du selv gjøre for å bidra til å senke nordmenns forbruk? Hva gjør du i dag?
- Jeg kunne reise mindre med fly, men det er faktisk ikke så lett. Prøv å ta
natt-toget til København! Det går dessverre ikke lenger. Alternativer til
fly er dessverre svært få og dårlige. Det vi trenger er ren energi som kan
drive et høyhastighetsnett for tog i Sør-Norge. Ergo bør vi bygge
atomkraftverk av den radikale typen (thorium) og stenge olje- og
gassproduksjonen vår.